Snurre og surre

Oppdatering paa bloggen har gaatt lit tregt til tider, men det er bare for aa tilpasse den lokale levemaaten. Som jeg skrev i forrige blog; please don't rush.

Naar vi var i Champasak (den byen som var litt vanskelig aa skrive navnet paa) kom vi i prat med en lokal ung man som jobbet i turistinfoen. Eller, rettere sagt, Tina kom i prat med han mens jeg tittet pa vaert eneste bilde og leste alt de hadde om templene i omraadet. Ikke alle deler alle interesser til samme nivaa.

Ihvertfal, denne personen i infoen fortalte om sticky rice. Sticky rice er saavidt meg bekjent vanlig ris, men det tar veeeeldig lang tid aa lage og etter at man har spist det blir man lit daff... I Laos er sticky rice mye mer vanlig enn steamed ris. Foeler at jeg kan se et moenster.

Men, uansett. Siden sist mail har vi bla tilbragt flere dager i Savannakhet, i Laos. Hvem som leser paa den blogen her (om noen..) vet jeg ikke siden nesten ingen kommenterer (bitter undertone, men med smil), men derfor vet jeg heller ikke hvor de forskjelige kommer fra. Det jeg skal fram til er at jeg kunne se en liten likhet melom Savannakhet og Fredrikstad. Hvis man staar omtrent paa tollbodplassen og ser over mot Gamlebyen ser man over Glomma med Isegran i hoeyre sidesyn. I Savannakhet kan man gaa langs med Mekong, ta en oel paa promenaden, se over Mekong River til Thailand med en liten oey(vet ikke hva det heter) i sidesynet. Kjente en liten klump hjemlengsel... Og naa som jeg skriver kommer den igjen.

Fra Savannakhet kjoerte vi buss i omtrent 10 timer til Hue (med apostrof, men hvem vet hvor den er..) i Vietnam. Hue hadde ogsaa en Gamleby aa by paa, akkurat slik som Fredrikstad, men uten sammenligning foroevrig. Hadde et par rolige netter og hentet nye krefter. Naar vi ankom Hue foelte jeg at vi hadde tatt et kjempesteg naermere Norge. Litt rart med tanke paa at vi kjoerte oestover, men samtidig er det her siste stooore land foer vi er hjemme. Ja, det er fortsatt lenge til men vi er ferdig med to stoore etapper. Australia og Laos.

Naa befinner vi oss i en liten by litt lengre soer, i Hoi An. Vi er begge enig om at det er mye mere penger i omloep i Vietnam enn i Laos. De to byene vi har vaert i saa lang har begge hatt nesten vestlige trekk, sammenlignet med Laos, og vi bor naa paa vaart foerste sted med basseng. Det er kun 6 meter langt, men et langt steg i vestlig retning. Stedet vi bor har gratis internett, noe som kanskje kommer til syne i lengden av den bloggen her, men som ogsaa kommer til stor hjelp i kommende oppgaveskriving.

For aa finansiere deler av den reisen her har jeg elsk/hat forhold til min venn Laanekassen. Laanekassen forventer at man studerer, og det er akkurat det jeg gjoer. Jeg tar fag paa UiB, og i et av fagene er det en obligatorisk oppgave som skal leveres om en uke. Oppgaven ble lastet ned for noen timer siden og tankene har begynnt aa snurre. Det skal kun vaere 500-700 ord saa forhaapentligvis snurrer jeg meg ikke helt bort. Skal ikke nekte for at denne oppgaven kan vaere en bidragsyter til lengden av blogen. Snurre og surre er to ganske saa like ord.