Litt som gratis sjokolade

Innimellom hente det at det ble noen lange dager paa universitetet i Adelaide. Dette var selvfeolgelig fordi det var saa morsomt aa leke med de andre studentene paa campus og absolutt ikke fordi det var en oppgave som skulle inn dagen etterpaa. Selvfoelgelig.

Rundt omkring paa UniSA campus er det strategisk plassert sjokolademaskiner av den skikkelige sorten. Den typen der all sjokoladen er plassert bak en glassvegg, akkurat som inne i et akvarium. Man legger paa penger og bestemmer type sjokolade med et valg av bokstaver og tall. Bokstav 'F' for den sjette hyllen og tall '3' for den tredje sjokoladen paa den hyllen. Nar man trykker paa den tall-og-bokstav-kombinasjonen man vil ha saa snurrer noe rundt og sjokoladen detter ned til aapningen, og her ligger spenningen; man maa velge den sjokoladen som gir mest sannsynlighet for at det faller ned en ekstra! En som man ikke betaler for og som smaker mye bedre enn alle de andre!

Jeg fikk gratis sjokolade en gang i loepet av studietiden i Adelaide.

Naa sitter jeg i Brisbane. Hostellet vi bor paa er maa vaere et av de billigste i byen, og kvaliteten er deretter. Man faar ikke hva som helst for 17 australske dollar natten (omtrent 85 kroner)! Derfor sitter jeg paa internett paa nabo-hostellet...

Byen Brisbane er fin. Rett og slett. Mye moderne, noe gammelt, en daesj historie, ikke saa altfor som skjer paa engang, men alt i alt fint. Brisbane er en by jeg kunne tenke meg aa komme tilbake til, til og med anbefale studier i, og jeg foeler at jeg vet litt hva jeg snakker om.

I dag sendte jeg et postkort med et kart over Australia til Norge. Paa kartetvar de fleste storre byene var plassert. Sydney og Melbourne er jo en selvfoelge, men ogsaa mer ukjentre steder som Albany og Esperance var med. Planen var aa markere hvor jeg har vaert, men resultatet ble det motsatte. Jeg markerte tre steder paa fastlandet og satt en ring rundt Tasmania. De tre metropolene vi har hoppet over er Newcastle, Rockhampton og Wyndham. Man rekker ikke over alt.

Vi har opplevd mye, men har ogsaa mye aa se fram til. Imorgen flytter vi til et nytt hostell, et forhaapentligvis uten mus. Paa torssdag sier vi adjoe til Australia og vender nesen til Laos. En ny verden full av nye muligheter.

Na begynner sjokoladefoelelsen aa gi seg. Jeg har som sagt sittet paa internett hos nabo-hostellet og har nesten opplevd sjokoladesmak paa tungen. Jeg kjoepte et kort som gav meg en time internett. Naar timen var ferdig, og jeg ikke var halv-ferdig, lukket explorer seg og jeg reiste meg for aa kjoepe nytt kort. Naar jeg gaar mot kort-mannen ser jeg at pc'en ikke skrur seg av som den skal. Jeg har fatt to sjokolader. Jeg har faatt ekstra internett som varer evig! Naa har jeg sittet her i to ekstra timer med sjokoladefoelelse pg internett og innsett at det er utrolig hva en blir lei.

Jeg tror spenningen om aa kanskje faa en ekstra sjokolade er en bedre opplevelse enn aa faktisk faa en, selv om det kan smake godt.