Hva gjør man ikke for å slippe å gjøre noe?

Gjennom min heller korte militære utdannelse var pedagogikk og ledelse et av hovedfagene. På det tidspunktet i livet mitt var ikke teori mitt yndlingsfag, så hva jeg sitter igjen med er kun bruddstykker av en faglig helhet. Jeg ville ut å gå i skogen.

Noe av den kunnskapen som fortsatt sitter på plass er en kort innføring i stress. Stress er et stort emne, men særlig en liten del festet seg. Tanken om at når man skal gjøre noe som egentlig må gjøres, noe som stresser en i hverdagen, er det utrolig hvor morsomt oppvasken blir. Plutselig må det ryddes på rommet. Har den blomsten der fått vann?

Hva denne formen for stress kalles velger jeg å være usagt. I hvilket helhetlig bilde den kan plasseres utelates også. Det eneste jeg vil frem til er at når man tar oppvasken, rydder rommet og vanner potteplanten Lotte før man starter å skrive den oppgaven som har deadline imorgen klokken 08.00, så heter det fakltisk noe. Det er et begrep, og har sin termiologi.

Det samme har det når man velger å skrive blogg istedet for å begynne å lese metode.
Det hjelper å vite at det har et navn. Og at man kanskje ikke er alene?