Sove vs tanker

Noe av det dummeste jeg vet her i verden, inkludert Bush jr., er det å være drittrøtt, men ikke få sove. Tror ikke det finnes den ting her i verden som er med unødvendig enn dette. Når jeg ER trøtt, kan sove, vil sove og skal sove men alikehvell ikke FÅR sove, blir jeg irritert.

Nå skal jeg egentlig sove, men jeg tror Jon Blund har mistet adressen min. Det er så mange ting som er morsommere enn å sove. Til og med I SENGA er soving maks på andre plass. Det er jo mye morsommere å ha putekrig. Eller bygge hytte.

Hodet har en eneste jobb når en skal sove, og det er å skru seg av. Hvorfor er dette så vanskelig? Hver gang jeg legger hodet ned på puta, med det formål å sove, løper tankene løpskt. Man tenker på det en skal gjøre når en står opp. Det en skal i fremtiden. Det en har gjort i fortiden, og sist men ikke minst, det en burde gjort før en la seg i første omgang. Skremmende hvor lite kustus en har på tanker. Hvis tankene var en hest ville det blitt tatt med bak fjøset og skutt. Mange ganger. Bare for å være sikker på at det ikke spreller. Nå skal det ikke tolkes dithen at jeg skal ta meg en tur ut i fjøset. Er bare frustrasjon over tanker som må ut. Tanker som holder en våken.

Om 10 minutter gir jeg det en ny sjanse. Skal vise hodet mitt at jeg er en cowboy. Jeg kan temme de villeste hester! Jeg er drittrøtt. Jeg kan sove. Jeg skal sove. God natt!

Teambuilding

For å kunne skrive en tekst som skal legges ut på en side som dette er det flere ting som skal klaffe. Etter en rask oppramsning har jeg kommet frem til ganske nøyaktig 3 ting. Et annet nøyaktig tall som kan nevnes i forbifarten er 42, som ifølge "haikerens guide til galaksen" er meningen med livet, uten sammenligning forøvrig.

Som sagt er det nøyaktige tallet for tekstskrivning 3. 3 deler altså. Jeg utdyper.
Del 1.
Man må ha noe å skrive. Dette kan være en stemme i hodet som skriker at budskapet må ut til verden, eller en redaktør som ber deg skrive om den fine gamle damen i Mysen som utrolig nok enda ikke har dratt inn årene. Med andre ord er det en bakenforliggende kreativ stemme. Din egen eller andres. Om den andre stemmen også holder til mellom dine egne ører er i denne sammenheng likegyldig.

Del 2.
Man må ville skrive det. Hvis man har et sterk ønske om å holde dette for seg selv er det lite trolig at noe kommer ned på papiret, tastaturet eller steintavla. Finner man en person gråtende over papiret er det som regel pga sinnsstemning og ikke fortvilelse over at man ikke greier å komme seg vekk eller skriver mot sin vilje.

Del 3.
Man må ha en måte å formidle det på. Her er det kun fantasien som setter grenser. Har man en drøm å skrive roman på marsipanlokk kan det godt hende dette lar seg gjøre. Personlig foretrekker jeg en PC, eller papir. Det enkleste er ofte det beste.

Grunnen for at jeg skriver dette er at jeg prøver nok en tynn bortforklaring for at denne bloggen ligger død.
Del 1 er ofte ikke så langt borte. Del 2 er absolutt tilstede. Innimellom. Ihvertfall langt oftere enn aktiviteten på denne bloggen skulle tilsi. Med all den tiden jeg bruker forran en skjerm kan jeg heller ikke påstå at del 3 er burde være et problem.
Problemet er lagmoralen til disse tre delene... Den er ikke der.
Meat Loaf sang i en av sine eldre sanger at "two out of three aint bad". Det kan ikke påstås å gjelde i alle sammenhenger... Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ligget i sengen og formulert en tekst jeg gjerne vil blogge. Problemet er at jeg har ingenting å skrive på. Hvis jeg setter meg opp i sengen og skriver på laptopen vil jo uansett grunnen for å legge seg være litt tynn...

Nå har jeg uansett smørt sammen en lengre tekst. Jeg satt uansett forran pc'en. Jeg ville gjøre noe mens jeg ventet på noen installeringer. Det her var det jeg kom på å skrive om i farten. Om det kan kalles en fullverdig blogg er uvisst, men det er det første samarbeidet mellom de tre delene på en lang tid. I alle bedrifter er det viktig med kontakt mellom medarbeiderne. Dette er første dag etter vinter-vår-sommerferien i Mathias inc. En liten dag med teambuilding...

Hva gjør man ikke for å slippe å gjøre noe?

Gjennom min heller korte militære utdannelse var pedagogikk og ledelse et av hovedfagene. På det tidspunktet i livet mitt var ikke teori mitt yndlingsfag, så hva jeg sitter igjen med er kun bruddstykker av en faglig helhet. Jeg ville ut å gå i skogen.

Noe av den kunnskapen som fortsatt sitter på plass er en kort innføring i stress. Stress er et stort emne, men særlig en liten del festet seg. Tanken om at når man skal gjøre noe som egentlig må gjøres, noe som stresser en i hverdagen, er det utrolig hvor morsomt oppvasken blir. Plutselig må det ryddes på rommet. Har den blomsten der fått vann?

Hva denne formen for stress kalles velger jeg å være usagt. I hvilket helhetlig bilde den kan plasseres utelates også. Det eneste jeg vil frem til er at når man tar oppvasken, rydder rommet og vanner potteplanten Lotte før man starter å skrive den oppgaven som har deadline imorgen klokken 08.00, så heter det fakltisk noe. Det er et begrep, og har sin termiologi.

Det samme har det når man velger å skrive blogg istedet for å begynne å lese metode.
Det hjelper å vite at det har et navn. Og at man kanskje ikke er alene?

Komme igang...

Livet går fort for tiden. Litt for fort. Jeg sliter litt med å henge med.

I desember la jeg meg langflat og unnskyldte laber innsats på bloggen.
Nå er det snart på tide å grave seg ned.

Jeg har egentlig ikke lite tid. Må bare lære meg å bruke den!

I natt tapeserte jeg døra mi med visdomsord som kanskje kan få en til å tenke, selv på en dårlig dag. Om dette hjelper kan jeg ikke svare på. Følelsen av å se på veggen er ihvertfall positiv.

Denne bloggen her er blir litt kortere enn vanlig. Man spiller ikke 90 minutter etter langt avbrekk. Kontinuitet er en fin bil, og med tiden håper jeg på å kunne kjøre den.

Avslutter i dag med et sitat fra en kjent, argentinsk medisinstudent.

"Den eneste måten å løse oppgavene på, er å begynne arbeidet. Ved eksempel vise hvordan man gjør. Ikke snakke om hvordan man bør gjøre."


- Ernesto Guevara de la Serna -