En unnskyldning?

Livet er fullt av valg.

Valg av make. Valg av fotballklubb. Hvilken genser skal jeg ha på meg i dag?

Valg kan i noen sammenhenger oversettes til prioriteringer. Hva velger jeg å gjøre. Og å ikke gjøre. Tid er en viktig faktor her.

Som dere sikkert skjønner er jeg på rotur. At denne bloggen har ligget i dvale, nesten siden oppstarten, kan ikke kostes under et teppe. Jeg tar kritikk som det heter så fint.

Det finnes sterke ord som; "DET SKAL IKKE SKJE IGJEN! JEG LOVER!". Dette er ord jeg ikke skal ta i min munn. Gjennom min livserfaring, som drar seg faretruende fort mot et kvart århundre, har jeg lært at man ikke skal love ting man ikke kan holde. Denne kunskapen er kommet til meg gjennom bittre erfaringer.

En vis mann sa en gang at den første personen som klager på at tiden ikke rekker til. Det er den som ikke bruker tiden fornuftig. Sjelden har dette truffet bedre.

For å gi et kort sammendrag av det jeg faktisk har brukt tiden min på så kan vi nevne: Cupfinale. Få meg ny jobb. Lese. Eksamen. Lese. Eksamen igjen. Ikke lese. Stryke på en annen eksamen. Lese. Ta opp denne. Stå. Rote meg inn i styre i revy-gruppa til psykologi. Pusse opp badet. Skrive oppgave. Få influensa.

Unnskyldninger er så lett å komme med. Samtidig kommer man så kort med dem. De blir på mange måter så verdiløse...

Store øyeblikk skal nytes

Ser man på helheten i livet finnes det mange unntak, men i noen sammehenger er det avgjørende å kunne leve i nuet. Avgjørende i den form at det gir et positivt utfall av opplevelsen hvis man hengir seg totalt. I slike øyeblikk er regninger, sorger og daglige gjøremål tilsidesatt. Livet står stille. Man skal ikke tenke. Man skal nyte. I denne sammenhengen; Nyte i 90 minutter. Pluss tillegg.

I løpet av forstkommende søndag blir det avgjort om FFK tar sitt 11 cupgull. Et cupgull som tegner et tydelig bilde på at den gamle kjempen er tilbake. Jeg skal være på plass å overvære det hele med mine egne øyne.

I slike tilfeller kan man snakke om magiske øyeblikk. Følelsen av å oppleve stemningen på et fullsatt stadion kledd i festfarger er et syn man kan tenke tilbake til resten av livet. Man oppnår en solidaritetsfølelse til mennesker det er vanskelig å spore i andre sammenhenger. Klemmer blir gitt til mennseker man kanskje aldri ser igjen. Tårer blir feldt med personer man ikke kan navnet på.

At dette kan virke unaturlig for noen er for meg helt naturlig. Det handler om interesser. Hengivelse til en sport der 22 menn (eller damer) løper gjennomsvette rundt etter en rund kule. Alle kan ikke ha samme interesser. Da vil man aldri oppleve debatt.

På søndag er alt dette tilsidesatt. Da er det mitt syn som gjelder, og mine venner er de som mener det samme som meg. Søndag blir en historisk dag. En dag som skal nytes. En dag i nuet.

Ojojoj! Jeg gleder meg!

Blir dere med ut å tisser?

En ny blog, nye muligheter.
Denne gangen blir bloggen min en scene for aggresjon. Jeg har følelser som må ut. De må deles med omverden.

I løpet av dagen i dag har jeg vært på ny jobb for første gang. Hyggelig kafejobb med hyggelige medarbeidere. Fint. Ferdig med det. Etter kort opplæring dro jeg hjem. Satt på rommet mitt. Prøvde å lese. Skal ikke skryte på meg at så mye fant sin plass, men timene forsvant. Hørte at andre i kollektivet var hjemme. Registrerte ikke hva de gjorde, bare at de eksisterte. Tiden gikk.

På det grunnlag av at jeg er et menneske, et biologisk vesen med tanker, følelser og nødvendigheter. Nødvendigheter i den form at det som kommer inn, skal også ut. Avfallsstoffer skal forlate kroppen, som det heter så fint. Her var det snakk om "bimmelim" for å si det mindre fint.

Gjennom mitt liv vil jeg si at jeg har passert gjennom Freuds anale fase. For de uinvidde i psykologiens fabelaktige verden kan jeg fortelle fort at det her er snakk om menneskers første møte med verden der man er avhengig av å kontrollere seg selv. Pottetrening. Gjennom 22 år er jeg blitt ganske så analt hardfør (metafor!), gjerne med tanke på speiderleir med motbydelige toaletter, sett fra en liten gutts øyne.

Som dere sikkert da skjønner så måtte jeg faktisk på do når jeg beveget meg mot toalettet. Forbauselsen ble da svært stor når det sto en stor rød lapp på dodøren. Sitat:"IKKE ET SKRITT LENGER! Badgulvet er malt! Kanskje en ide å låne doen på kinoen?"Sitat slutt. Det skal sies at kinoen er nabobygget, men overraskelsen var ikke mindre av den grunn! På godt norsk; Hva i faen er det her for noe??

Ei av jentene hadde malt gulvet på badet. Uten å snakke med noen av de andre. Hun var heldigvis ikke inne akkurat når jeg fant det ut, men var faktisk tøff nok til å komme hjem litt senere. Ydmykheten var skuffende liten. Så dro hun for å sove hos kjæresten. Fire single personer satt igjen i en leilighet uten toalett og dusj. I løpet av kvelden ble det et besøk til både kinoen og pizzaen på hjørnet. Snart kan jeg sikkert se tilbake på dette med humor og glede. Snart. Ikke nå.

Men jeg får avslutte med noen tanker til Monty Pyton, der de synger; Always look on the bright side of life. Når jeg flyttet inn i kollektiv ønsket at jeg skulle kunne være sosial med de jeg skulle bo sammen med. At muligheten var til stede for at vi kunne dra impulsivt ut på kvelden å finne på noe sammen. I kveld opplevde jeg dette. Klokken 2345 dro vi fulltallig ut for å finne et åpent toalett. Eller. Fulltallig minus en person som maler. Og har kjæreste.

Er deilig å få snakke om det. Er ofte det som skal til. Nå er det natta. Håper gulvet har tørka til i morgen. Jeg må på do.

Eksamen

Klokken er fem på ettermiddagen. Vinden suser forbi vinduene. Etterlater seg kun sitt kalde gufs i de brolagte gatene. Regndråper faller fra mørke skyer. Sildrer gjennom takrenner og ned i rennesteiener. Gatelyset som henger mellom to hus ruller forsiktig fra side til side. Skyggene spiser stadig mer.

Menneskene søker i ly. Paraply. Busskur. Hus. Glade mennesker er blitt skumle. Man ser ikke lengre ansikter. Hettene er dratt for langt ned. De unge menneskene er borte fra bybildet. Nåtiden blir brukt til å forme fremtiden. Fortiden blir sett tilbake på med gru. Man angrer sine synder.

Ingenting er endret seg, men alt er forskjellig. Verden er i forandring. Det er høst. Det er eksamen.

Bergen er en fuktig by...

Jeg vil starte med å takke min gode venn Henrik. Han har vist meg at ex.phil ikke er et unyttig fag som eksisterer kun for å plage små førsteårs-studenter, men faktisk et fag for å utvide horisonter. Utvide horisonter i den form at det nå er mulig å kverulere på et helt nytt nivå! Verden ligger for mine føtter!
Alt dette greide Henrik å utdype med sin eminente kommentar om min fuktige tilværelse i denne Bergen by. Så er spørsmålet; hva legger du i det min gode venn?
Som (ikke) nevnt tidligere går jeg på Psykologi her i verdens vannhulll, Bergen. På timeplanen, blant andre fag, finner man Examen Philosophicum som har som oppgave å gi oss et innblikk i filosofiens vidunderlige verden. Et av emnene kan best beskrives som sofistikert kverulering, og det er dette som blir brakt opp i dage av Henriks vidunderlige kommentar.
Vår professor har ved utallige anledninger brukt påstanden "Bergen er en fuktig by" for å vise hvordan tolkninger forekommer i den filosofiske verden.
Tolkning 1: Det regner mye i Bergen.
Tolkning 2: Det er mange sjenkesteder i Bergen.
eller en tredje, som kom frem etter en diskusjon i heimen; Kvinner i Bergen er særdeles kåte.
Så hva var det Henrik mente? Ballen sendes herved videre. Retorikken er kommet til byen. Ingenting er lengre enkelt...

Et lite tastetrykk for meg... Et stort steg for menneskeheten!

Hei... Da var jeg igang...
Dette er det alle har ventet på, og som skal være med på og forme verden inn i fremtiden!
Visdom skal deles, konklusjoner skal trekkes, drømmer skal beskrives og røde tråder skal glemmes...
Foreløpig er det en liten pause i visdomsflommen, av den grunn at jeg prøver å utrykke tanker i bloggversjon istedet for å lese på eksamen. Livet er fullt av vanskelige valg. Dette var enkelt.
Konklusjonene må trekkes på grunnlag av visdom, som jeg som nevnt i forrige setning utelater på dette tidspunkt, men man finner alltid løsninger!
Heldig som jeg er er det Freud jeg EGENTLIG skal lese om. Han har nevnt noe om noen drømmer så da kan vi si at det er to i en der. Konklusjonen blir at jeg ikke leser... Den røde tråden er borte for lengst, så jeg får heller komme tilbake en annen gang å prøve igjen da!

Dette er en start... Bergen ble ikke bygd på en dag vet dere!